Hukommelse som treningsverktøy
Sjakk har mange positive konnotasjoner. Smart, strategisk, tålmodig, for å nevne noen. Det er veldig gunstig når man skal pitche sponsorer, men det skaper også noen myter om sjakkspillere. En av de mytene er at sjakkspillere har en umenneskelig hukommelse – og når noen sier det til deg mange nok ganger, så starter du å tro på det selv. Derfor var stemningen god da Magnus og jeg stilte opp på «Aamodt og Kjus på bortebane», og aktiviteten var en oppskalert versjon av Memory. Huske hvor de ulike figurene er plassert – det skulle jo være grei skuring for sjakkspillerne, men den gang ei. Vi ble knust sønder og sammen – mens TV-kameraene filmet alt. Vi stolte på hukommelsen, mens alpintgutta samarbeidet om hvem som husker hva og innførte en struktur i huskeleken.
Sjakkspillere har som regel god hukommelse, men den er også veldig spesialisert. Vi er kløppere på å huske felter, diagonaler, bondestrukturer og åpningsvarianter. Men vi kan ikke slå hvem som helst i Memory – i alle fall ikke når de sorterer tankene sine. Så hver gang noen sier «jeg kan ikke bli god i sjakk, jeg har så dårlig hukommelse», så protesterer jeg – fordi jeg mener sjakkens hukommelse kan trenes opp.
Dog, en god hukommelse er nyttig å ha – særlig når man trener sjakk. Som sjakktrener pleier jeg å spille gjennom elevens egne partier og diskutere hva de tenkte underveis. På den måten får treneren oversikt over hvordan eleven tenker. Man kan få en forståelse for hva eleven kan, og hvor eleven må korrigeres. Det høres så flott og enkelt ut! Faktum er at veldig få – selv på høyt nivå – klarer å gjengi akkurat hva man har tenkt på underveis. Du sitter ved brettet i fire timer og regner på drøssevis av varianter, og så skal du forklare til treneren hva du har tenkt en uke etterpå?
Det er her hukommelsen kommer inn, men gode vaner kan også hjelpe langt på vei. Rett etter et parti er ferdig, anbefaler jeg at du lagrer det på PC-en – uten sjakkcomputeren som hjelp. Legg inn variantene du vurderte, men valgte vekk. Legg inn begrunnelse for de valgene du tok. Legg inn hvilke avgjørelser du brukte mest tid på. Alt slikt er gull verdt i treningssammenheng.
Jeg prøver å følge mitt eget råd, men selv om man vet hva som er smart, betyr ikke at man alltid gjør det! Jeg jukser litt og tar noen snarveier. Ofte bruker jeg gjennomgangen som en fasitsjekk – sjekke hva sjakkcomputeren synes om valgene jeg tok og riste på hodet i fortvilelse når jeg innser alle mulighetene jeg gikk glipp av. Men jeg legger inn alle partiene.
En annen ting jeg gjør er å legge inn partier fra hurtig- og lynsjakkturneringer jeg spiller. Det blir en hukommelsesøvelse i seg selv, og det er ikke alltid jeg husker alt. Men det er god trening, og morsomt når man tar fine skalper. I helgen spilte jeg tre turneringer og vant alle tre! Det absolutt beste øyeblikket var seieren mot min egen læremester: Simen Agdestein.
