Artikler
Nakamuras forbannelse

Nakamuras forbannelse

Gserper
| 43 | Andre

Det er ingen stor hemmelighet at jeg elsker å dedikere plass i artiklene min til Hikaru Nakamuras sjakk.

Grunnen er ikke engang at jeg som som alle av hans tusen fans heier på en stormester som har en unik, underholdende måte å spille på. Hikarus forvandling fra en liten gutt til superstormester skjedde rett foran øynene mine, og vi spilte til og med på samme lag i den amerikanske ligaen.

Du kan dermed se for deg hvor smertefullt det var for meg å se Nakamura bli slått ut av World Cup 2017

Her er partiet som endte reisen for Hikaru.

Partiet overrasket meg av flere grunner. For det første er sorts stilling etter 8.Sxf7 veldig ubehagelig, og jeg kan ikke forestille meg at Nakamura skulle kunne overse dette trekket i hjemmeforberedelsene sine - spesielt ikke tatt i betraktning at Hikarus sekundant Kris Littlejohn har en ekstremt sterk sjakkcomputer gående 24 timer i døgnet. Var det en slags computerglipp?

Selv om vi ser for oss det utrolige, at Nakamura stod barføtt allerede på trekk syv, er det fortsatt vanskelig å se for seg at han skulle overse trekket 8.Sxf7 - et standardtrekk i slike stillinger og spilte hundrevis av ganger tidligere.

null

Foto: Chess.com/Maria Emelianova.

Et av de mest berømte er det neste:

Dette skrev Tal om partiet:

Jeg mener ofre som dette ikke krever noe regning i det hele tatt, det er nok å bare ta en titt på den påfølgende stillingen for å skjønne det er godt. Og hva slags offer snakker vi om? Sort får to offiserer for et tårn og en bonde, som - i følge de fleste bøker - bare regnes som en ekstra halv bonde.

Men i partiet Fedoseev-Nakamura fikk hvit et tårn og to bønder for sine to lette offiserer, og hvit hadde derfor, dersom vi bruker Tals matematikk, et ekstremt kraftfullt bondesenter, initiativ mot sorts utsatte konge og materiell fordel!

I det er veldig usannsylige scenarioet at Nakamura aldri har sett det nevnte Tal-partiet (eller hundrevis av liknende eksempler) kjente han imidlertid til minst ett parti hvor to lette offiserer underordnet seg et tårn og to bønder.

Her er partiet som slo GM Nakamura ut av World Cup 2015:

null

Og det partiet hadde selvsagt også en forgjenger:

Du burde ikke tro at et tårn og to bønder alltid er bedre enn to lette offiserer; det kommer helt an på stillingen. Se på det neste eksempelet:

Jeg synes Anand ga opp litt tidlig, men stillingen hans er definitivt ekstremt dårlig. Sorts tårn har ingen steder å gå, og hvits brikker dominerer alle nøkkelfelt. Sort har en liten materiell fordel, men hvits enorme posisjonelle fordeler ga mer enn nok kompensasjon mot sorts ekstra "halve bonde".

I begge Nakamura-partiene hadde motstanderne materiell fordel og initiativ - og resultatet ble som det måtte bli.

Her er ytterligere to klassiske partier som demonstrerer konseptet:

Så - når Nakamura spiller sin neste World Cup kan han spille Dh5 på andre trekket, bytte aksjeer mellom rundene, men for Guds skyld, Hikaru - ikke gi vekk tårn og to bønder mot to lette offiserer!

Mer fra GM Gserper
Hvordan lære av de beste?

Hvordan lære av de beste?

Hvorfor studere sjakk?

Hvorfor studere sjakk?