Kasparov: Hva gikk galt?

Få sjakkarrangementer har vært sett like sett frem mot som hurtig- og lynsjakkturneringen i St. Louis. Til og med folk som ikke minnes om spillets eksistens på andre måter enn i sjakkspalta i i søndagsavisa gledet seg.

Kasparovs comeback etter 12 år var imidlertid å utfordre naturens lover. 

For 2500 år siden sa den greske filosofen Heraclitus følgende: "Du kan ikke trå i samme elven to ganger". Hva mente han med det? Forandring er det eneste uforanderlige i denne verden. 

"Ingen mann trår noen gang i samme elven, for det er verken samme elven eller samme mannen." Bilde via Pinterest. 

Internett var i ivrig diskusjon, og på forum var den typiske tråden noe a la dette: 

— Det er Kasparov vi snakker om!

— Sant det, men han har ikke spilt seriøs turneringssjakk på over 12 år!

— Men det er fortsatt Kasparov!!

— Men det er 12 år!!

— Kunne vi fått tilbake den Kasparov vi hadde for 12 år siden, ville han tatt knekken på alle i denne turneringen.

— Åpningene hans ville fortsatt vært udaterte...

— Hvem er du til å dømme Kasparovs åpninger?

Og i internettdiskusjoners sanne natur var sjakkdelen av samtalen på dette tidspunktet stort sett over, og til begge parters like store glede begynte alle nå å kalle hverandre idioter i stedet.

Prognosen jeg hadde satt på forhånd var at Kasparov skulle ende på ca. +1, og innerst inne hadde jeg håp om at han med medvind ville kunne ende på topp tre.

Så feil jeg tok! Hva gikk galt?

Det er nødvendig å snakke om slike comebacks generelle gang. Første gang noe slikt skjedde i sjakkens historie var da Bobby Fischer bestemte seg for å spille etter 20 års inaktivitet! 

Fischer vant matchen med sikre sifre (17,5-12,5), men ble likevel en skikkelig pyrrhosseier og ødela ettermælet hans. Du skjønner nemlig det at Fischer for min generasjon var sjakk-guden. Trekkene hans var på et annet nivå enn oss andres, oss dødeliges. Hvem kommer vel for eksempel noen gang til å glemme følgende avbytte? 

Omkampen mellom Fischer og Spassky bragte lite nytt til sjakkverden. Begge spilte samme typen sjakk de hadde gjort flere tiår tidligere, og du kunne nesten kjenne lukten av spray-deodorant.  

Sammenliknet med følgende berømte parti:

Og Spassky vant partier som om discokuler og lavalamper fortsatt var i vinden:

Sammenliknet med følgende parti: 

Som du kan se var flesteparten av partiene i omkampen mellom Fischer og Spassky i kategorien "alle russiske skolegutter kan...". Det ville vært veldig interessant å se en match mellom Fischer og en toppspiller fra den nyere generasjonen, og det ble til og med forsøkt arrangert en match mot Judit Polgar. Fischer trakk seg imidlertid i siste øyeblikk.

Du skjønner det at selv om Fischer kalles både schizofren og gal, var han ingen tosk! Han skjønte at en slik match lett kunne endt i en massakre, og tok den kloke avgjørelsen om å unngå partier mot den nye generasjonen av toppspillere, og heller fortsatte å snakke om konspirasjonsteorier og riggede matcher partier.

Jeg visste godt at når Kasparov kom på banen ville det være annerledes, og at vi ville få se moderne sjakk i stedet for et flashback av fortiden. Det var nettopp derfor den legendariske Viktor "den grusomme" Korchnoi var farlig langt etter fylte sytti: Han fortsatte å jobbe med sjakk helt til sitt siste drag, og spillet hans utviklet seg deretter.

Da Korchnoi møtte stormestre som kunne vært hans barnebarn spilte han sjakk på deres måte, og ikke sjakk slik han spilte da han var ung.

Foto: Chess.com/Maria Emelianova.

Og akkurat som forventet forsøkte heller ikke Kasparov seg på sjakk fra fortiden. Spillet hans var moderne, og det var umulig å se på trekkene hans at han var pensjonert. 

Døm selv:

Dessverre resulterte ikke kvaliteten på trekkene hans i poengene de fortjente, og for å si det mildt ble ikke resultatet det mange hadde håpet på. Så hva gikk galt? For alle som fulgte med på turneringen er svaret helt klart: Kasparovs disponerte tiden sin helt fryktelig.

Stort sett hadde han mindre tid enn motstanderene sine på klokken, og satte til og med en trist rekord i partiet mot GM Liem: På et tidspunkt hadde han mindre enn fire minutter igjen på klokken, mens motstanderen hadde 22! 

Hva er roten til dette problemet? Dersom Kasparovs åpningsforberedelser, regneferdigheter og generelle sjakkforståelse fortsatt er på skyhøyt nivå, hvorfor er han da likevel så treg? Handler det om alder? Betyr det vi aldri får se Kasparov på toppen av tabellen i kamp mot de yngre gutta? 

Dette skal vi diskutere i neste ukes artikkel.