Burde du frykte symmetriske stillinger?
Chess.com-medlemmet Addu_Chess spurte meg:
Jeg har lest How to Reassess Your Chess, og om forskjellige ulikheter. Men hva om stillingen er symmetrisk?
JS:
Der finnes ganske mange symmetriske åpninger, men er du sort er det ofte enkelt å kvitte seg med symmetrien.
Her er noen eksempler:
Å spille for blass symmetri er generelt risky business. For eksempel:
Som du kan se kan symmetri være både trygt og sikkert, men det er hvit som har et ekstra tempo - og det kan bite deg i leggen.
Herr Addu_Chess skrev også at symmetriske stillinger gjør det vanskelig å skape ubalanser. Sannheten er imidlertid at symmetri eller ikke - er der ingen svakheter eller ubalanser er det din jobb å skape dem. I amatørsjakk skaper begge parter (vanligvis uten å være klar over det) svakheter i sin egen stilling. For proffene er det ikke helt slik. De vil ikke tillate dette med mindre det gir dem noe tilbake.
For eksempel gir motstanderen din opp et felt mot at brikkene hans blir veldig aktive (en "gi og ta"-situasjon). Kanskje tillater hvit bøndene sine å dobles, men får han en åpen linje i retur.
En kan lure på hvorfor hvit tillater bondestrukturen sin å bli ødelagt. c3-bonden er et tydelig mål og e5-bonden har også potensiale til å kunne bli terget. Hvits stilling har imidlertid egne positive ubalanser: e5-bonden gir hvit terrengfordel i sentrum. Hvit har også utviklingsforsprang. Og hvits brikker sikter seg inn mot sorts konge.
Sort har med andre ord en statisk fordel, mens hvit har terrengfordel og en dynamtisk fordel.
Partiet kan fortsette a la dette:
SORT SPILLER 10...Da5
SORT SPILLER 10...Le7
Jeg vil anbefale at du ikke overdriver dersom du hermer etter motstanderens trekk!
Et par symmetriske stillinger er greit, men på et tidspunkt må du vike fra den stien og forsøke å finne dine egne planer og ubalanser.
